Presisjonsorientering fokuserer på ekstremt nøyaktig kartlesing og terrengtolkning. Det unike er at man kun følger stier og veier, noe som gjør at utøvere med nedsatt bevegelsesevne konkurrerer på nøyaktig samme vilkår som funksjonsfriske. Det er ikke fysisk fart som teller, men evnen til å avgjøre hvilken av flere skjermer i terrenget som er plassert nøyaktig der sirkelen på kartet tilsier.
Konkurranseformer
PreO er den tradisjonelle formen. Man går en løype med 15–30 poster. Ved hver post ser man ut i terrenget mot en gruppe skjermer (A, B, C osv.). I de høyere klassene (Elite og A) kan det forekomme «Z» (null-svar), som betyr at ingen av skjermene står helt riktig. Det legges også inn tidsposter for å skille utøvere med lik poengsum.
TempO er en ren hastighetsøvelse som kun består av tidsposter. Du sitter på en stasjon og får presentert en rekke kartutsnitt etter hverandre. For hvert kart skal du raskt peke ut riktig skjerm blant 6 mulige. Resultatet beregnes ut fra total tid brukt, pluss et kraftig tidstillegg (straff) for hvert feilsvar. Her benyttes også «Z» (null-svar) om ingen post er rett.
Sprint PreO er en intensiv variant av den klassiske PreO-en. Løypa er kortere, postene ligger tettere, og makstiden er betydelig strammere. Dette krever at du tar avgjørelser raskere enn i en vanlig langdistanse, samtidig som du beholder presisjonen. Her gjelder kun A og Z poster.
Natt PreO fungerer som en PreO, men foregår i mørket. Her er skjermene merket med refleks, og utøverne bruker lykter for å identifisere detaljer og avstander. Kontrastene blir annerledes enn i dagslys, noe som gjør kartlesingen ekstra utfordrende.
