Nivåstigen
(24.10.2006)
| Til Nivåstigen |
O-teknisk trening, fra nybegynner til A/E-nivå, har ofte vært sammenliknet med en stige der man for hvert trinn lærer seg nye ferdigheter. Dette er også utgangspunktet for denne samlingen øvelser som Bernt O. Myrvold har utarbeidet.
Hvert trinn er samlet i en pdf-fil som inneholder flere øvelser. (OBS! Filene er relativt store, opptil 3,5 MB.) Les også innledningen nedenfor, der du finner mer informasjon om nivåstigen og hvordan øvelsene kan brukes i praktisk opplæring.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
INNLEDNING TIL NIVÅSTIGEN
Disse øvelsene er ment som et hjelpemiddel for klubbtrenere.
Forfatteren tar gjerne i mot tips om flere øvelser, varianter av de øvelsene som er presentert og kommentarer til øvelsene. Dersom noen finner feil, uteglemmelser eller liknende er forfatteren også takknemlig for dette.
1. Annen litteratur
Disse øvelsene er tenkt brukt sammen med "Orienteringsteknisk trening". Denne boka bør enhver o-instruktør ha. Den gir en utmerket introduksjon til de ulike nivåene, med mange nyttig tips, om hva som kan være vanskelig for uøvede løpere, og hvordan dette bør presenteres. Heftet kan kjøpes fra Idrettsbutikken.no.
Mange av øvelsene er hentet fra Erich Hanselmanns "OL-ABC", en 25 år gammel bok som fortsatt er noe av det beste og grundigste som er skrevet om o-teknisk trening. Presentasjonen av øvelsene er etter beste evne kopiert fra denne boken.
Mange av øvelsene er også hentet fra Kjell Rønnebergs førsteutgave av Orienteringsteknisk trening".
På de litt mer avanserte nivåer er også mange øvelser kopiert fra Lars Uno Rystedt og Leo Gustavssons "Tävlingsorientering del 1, tekniktrening" fra 1970. De mentale øvelsene er stort sett hentet fra Johnny Nilssons "Idrottpsykologi rapport nr 1 Orientering" fra 1980. Noen øvelser er også hentet fra Hans Bengtsson og Georg Atkinsons "Orienteering" og Bjørn Kjellstrøms "Be an Expert with Map and Compass". En del fartsøvelser er hentet fra Finn G. Ryghs "Mor-O-teknisk trening", som du kan få kjøpt fra Idrettsbutikken.no. Øvelsene på de laveste nivåene er i stor grad samlet og testet ut av Tine Fjogstad.
De siste årene har det kommet en del tekniske forbedringer innen o-idretten, og ikke minst dataverdenen som gjør o-teknisk trening enklere å arrangere. Med EKT kan man få nøyaktige strekktider på alle strekk uten et stort oppbud av funksjonærer. Med OCAD, eller tilsvarende programmer, kan man lett fjerne detaljer, eller på andre måter endre kart, for å gjøre et o-teknisk moment tydeligere. Fargeprintere eller fargekopieringsmaskiner gjør at disse endrede kartene lett kan mangfoldiggjøres.
2. Nivåstigen
Nivåstigen ble lansert for mange år siden. Den angir en naturlig progresjon i o-tekniske ferdigheter og den rekkefølgen o-tekniske ferdigheter bør innlæres. Nivåstigen gir 7 ulike nivåer fra det enkle til det mest avanserte. Hvert nivå er igjen delt opp i mindre trinn. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å gjøre små lokale tilpasninger når det gjelder rekkefølgen på de enkelte trinnene, men stort sett bør nok stigen følges. Øvelsene er ikke satt opp i noen prioritert rekkefølge innen hvert trinn.
N-, C-, B- og A-nivå er plassert inn i stigen. Når løperne behersker momentene gitt opp til N-nivå er de også i stand til å fullføre N-løyper. De er da modne for å ta fatt på øvelsene under neste nivå. Når momentene under C-nivå behersker kan og bør løperne delta i løyper med C-nivå. Ikke alle øvelser kan legges inn på et bestemt sted i nivåstigen. I dette heftet er de samlet under D+, J+ og S+ og summerer opp det som bør være lært på henholdsvis N-, C- og B-nivå.
Det enkleste nivået dekkes også godt av arbeidsarkene og de øvrige produktene i "Trygg i Naturen med orientering". Ferdighetsmerkene som Tine Fjogstad og Kongsberg OL har utarbeidet, er også et godt redskap på disse trinnene.
Øvelsene er sortert etter nivåstigen. Det kan ofte være nyttig å repetere. Enkelte øvelser eller varianter kan derfor med fordel gjentas selv om man har gått videre oppover stigen. Mange øvelser kan også varieres i vanskelighetsgrad etter hvor lange strekkene gjøres. Kutting mellom ledelinjer kan f.eks. være 20-50 meter når dette introduseres (trinn E). Etter at kompasskurs er introdusert (trinn H), kan kutting gjøres atskillig lengre (50 -300 m).
3. Å arrangere O-teknisk trening
3.1. Forberedelser
Under hver øvelse er de kort skissert hvilke forberedelser som er nødvendig. Når det gjelder o-tekniske øvelser er det viktig at kartet stemmer. Det vil derfor ofte kreve en del forarbeide i terrenget for å sikre at det er god overensstemmelse mellom kart og terreng på de områdene som benyttes. På den annen side, dersom instruktøren kjenner terrenget godt er det ingen grunn til at ikke andre kan sette ut postene. En del øvelser kan også arrangeres uten poster i skogen. Slik kan en travel trener spare litt tid.
3.2. Kart
Datategning av kart og billig fargekopiering har revolusjonert mulighetene når det gjelder o-teknisk trening. Finnes kartet på digital form (f.eks. OCAD) er det relativt enkelt og raskt å manipulere kartet for å fram et kart som er velegnet for o-teknisk trening. Detaljer kan fjernes, eller endres. Farger kan endres. Nye detaljer kan legges inn. Disse kan da skrives ut i det nødvendige opplag.
Starter man med et vanlig trykt kart, kan dette forholdsvis enkelt manipuleres med sort tusj og korrekturlakk. Disse metodene egner seg godt for å fjerne detaljer (til vindusorientering, korridor-løping o.l.). Å legge inn nye detaljer er vanskeligere å få pent.
Elektronisk tidtaking gir store muligheter når det gjelder nøyaktig tidtaking ved veivalgstester o.l., men ved mange øvelser er ikke tiden viktig og stifteklemmer eller ingen kvittering i det hele tatt kan ofte være bedre.
3.3 Instruksjon
O-teknisk trening dreier seg om å lære nye teknikker eller finslipe å trene på dem man kan. Det er viktig at treneren gir god instruksjon på forhånd og forsikrer seg om at løperne skjønner hva de skal trene. Mange av oppleggene kan gjennomføres på feil måte uten at man lærer noe nytt. F.eks vil det ofte være mulig å komme seg gjennom en kurveorienteringsløype ved hjelp av kompassgang, uten at løperen har lært noe som helst mer om høydekurver.
3.4. Ettersnakk
O-teknisk trening uten ettersnakk er lite verdt. Det er viktig at instruktøren tar seg tid til å snakke med hver enkelt etter øvelsene. Hva gjorde de? Hvorfor gjorde de det? Hva kunne de gjort i stedet? Hvorfor valgte de ikke dette? (Så ikke muligheten, turte ikke, fulgte etter andre osv.)
Det er derfor gunstig å ha treningene på steder hvor deltagerne kan komme innendørs, eller i hvert fall sitte tørt og varmt, etter øvelsene.
Sarpsborg, 3. mai 2004
Bernt O. Myrvold
bernt.o.myrvold@borregaard.com
Tilbake
