Historie

Orientering ble 1934 organisert som et utvalg i Norges Friidrettsforbund, fra 1935 også i Arbeidernes Idrettsforbund. Norges Orienteringsforbund (NOF) ble stiftet 1. oktober 1945. Forbundet har cirka 23.000 medlemmer (aktive, trenere, ledere) i 395 lag.

NO organiser orientering, presisjonsorientering (pre-o) og skiorientering (ski-o) og sykkelorientering (sykkel-o).
Forbundsstyret består av forbundspresident, visepresident, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Norges Orienterings Forbunds budsjett er på cirka 20 millioner kroner. Administrasjonen er lokalisert på Ullevål stadion og består av cirka 12 årsverk.

Magasinet "Veivalg" er forbundets offisielle blad og utgis i samarbeid med Sportmedia. Magasinet utkommer 7 ganger pr. år, og opplagstallet er cirka 5.000.

Orientering er blant Norges 13 største særidretter med cirka 23 000 medlemmer, 18 kretser og 400 medlemslag.
Norges Orienteringsforbund er medlem av Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO).

Historikk

Orientering er en nordisk idrett som ble utviklet fra former for terrengløp innen militærvesenet i Norge og Sverige i 1890-årene. Den første sivile konkurransen fant sted 1897 i Sørkedalen i Oslo. Etter dalende interesse under og etter første verdenskrigen, fikk orientering en oppblomstring i Sverige på 1920-tallet, fra 1925 også i Norge. Den første tiden ble orientering mest drevet som trening for skiløpere og andre idrettsutøvere, men med innføringen av det svenske oljekompasset (Silva-kompasset) rundt 1930, slo orientering gjennom som selvstendig idrett både i Norge, Sverige og Finland. I 1970-årene ble orientering en av Norges største og mest populære idretter og har etter hvert også fått større internasjonal utbredelse.

Av konkurranser åpne for alle blir det i Norge årlig avholdt ca. 1.000 (i 2008) med fra 50 til 4.000 deltakere. De største åpne konkurransene i Norge er Norsk O-Festival, Vårspretten (i Halden) og Sørlandsgaloppen (i Vestfold, Telemark, Agder). Internasjonalt kan særlig nevnes stafettene Tiomila i Sverige og Jukola i Finland, samt O-ringen i Sverige (femdagers individuelt etappeløp med cirka 15.000 deltakere hver dag).

Internasjonalt 

Det internasjonale forbundet, International Orienteering Federation (IOF), ble stiftet i København 1961 som Internationale Orienteringslauf Föderation. IOF organiserer også skiorientering (ski-orienteering), orientering med terrengsykler (mountain bike orienteering) og presisjonsorientering (trail orienteering) . Det har hovedsetet i Helsingfors og har 70 medlemsland. Den internasjonale olympiske komité (IOC) har anerkjent orientering som en olympisk idrett, men idretten står ikke på programmet under de olympiske leker. IOF arbeider hardt for å klare dette, og NOF er sterkt engasjert i dette arbeidet.

En viktig forutsetning for o-idrettens internasjonale utbredelse har vært utviklingen av en internasjonal standard for symbol- og fargebruk på kartene. Norge sto sentralt da dette arbeidet startet opp på 60-tallet. Den første internasjonale kartnormen ble vedtatt i 1975, og den blir revidert med cirka 10 års mellomrom.

EM ble arrangert 1962, 1964 og deretter på nytt i 2002 og deretter annethvert år. VM ble arrangert første gang i 1966 og arrangert annethvert år frem til 2003, deretter hvert år. VM omfatter langdistanse og stafett, fra 1991 kortdistanse, seinere endret til mellomdistanse, og fra 2001 sprint. Norske arrangementssteder har vært Løten (EM 1962), Kongsberg (VM 1978), Grimstad (VM 1997) og Trondheim (VM 2010). Offisiell verdenscup er blitt arrangert siden 1986. Her kårer man sammenlagtvinnere både individuelt og i stafett etter flere internasjonale løp.

Nordisk mesterskap (NOM) er arrangert annethvert år siden 1955.terskapet gikk på Stord i 1973, i Tromsø i 1984, på Rena i 1992, i Malvik i 1999 og på Notodden i 2005. I dette mesterskapet, som ble nedlagt etter 2009-utgaven i Finland i 2009, ble det kåret nordiske mestere i langdistanse, mellomdistanse, sprintdistanse og stafett både for seniorer og juniorer.