I Bodø har de, som det var omtalt her på orientering.no, gjort en solid innsats i forhold til å få laget skolekart. Bodø & OI har fått kommunen med på laget og sammen har de fått laget skolekart til 95 prosent av kommunens skoler.
I tillegg er skolekart blitt en del av ”romprogrammet” ved bygging av nye skolebygg, slik at en tar høyde for skolekart i budsjetteringen av nybygg.
- I Bodø klaffet alt. Kommuneadministrasjonen var veldig samarbeidsvillig og de har sett verdien av å bruke økonomiske midler til skolekart, samtidig hadde de en kartprodusent som kunne ta seg av selve kartproduksjonen, innleder prosjektansvarlig for skolekart i Norges Orienteringsforbund, Gunnar Gytri, før han fortsetter med å fortelle hva som har vært hverdagen på skolekartfronten:
- Fra 2003 til 2009 har vi operert med prosjektperioder på ett år hvor klubbene har sendt inn søknader for hvert skolekartprosjekt. Vi har stilt krav om at hvert prosjekt skal inneholde de tre elementene; en ungdom, en mentor og et kart.
- Svar levert innen 1. desember, med alle disse elementene oppfylt, har fått støtte. Dette har vært primært med tanke på å få ungdom til å bli glad i kartproduksjon.
Det har sådd et frø, hos noen ungdommer, men det har ikke blomstret opp med synfarere i Norge.
- Vi har sett at flere av de ungdommene som har deltatt, er blitt bedre o-løpere. De har fått med seg en ballast i å lage kart, uten at de har blitt synfarere i første omgang, erkjenner Gytri, men han legger kjapt til:
- Grunnlaget som dette skolekartprosjektet har lagt ned kan gi betalt i kartprodusenter seinere.
Likevel snur NOF litt på flisen i forhold til skolekart inneværende år.
- I år legger vi opp til en ny offensiv mot Kunnskapsdepartementet, hvor vi spiller på kunnskapsløftet. Tanken er at departementet skal legge føringer overfor kommunene om å gi midler til skolekart med henvisning til kunnskapsløftet, slik at det kan utarbeides skolekart ved alle grunnskoler i landet forteller Gytri, og fortsetter:
- Parallelt sender vi ut en spørreundersøkelse til alle grunnskoler i Norge, hvor vi spør om behovet for skolekart.
Når en vet at kunnskapsløftet innebærer at elevene på fjerde trinn skal kunne lage og bruke kart til å orientere seg i nærområdet.
På syvende trinn skal de kunne orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng, og i tiende klasse skal de, i følge målene i kunnskapsløftet, ha orienteringsferdigheter som en bra nybegynnerløper, bør dette kunne gi vann på “skolekartmølla”.
- Da vi gjorde en spørreundersøkelse i 2005, fikk vi tilbakemelding fra 460 skoler om at de hadde behov for skolekart, sier Gytri, og legger kjapt til:
Norges Orienteringsforbund vil være en formidler av kontakt mellom klubb og kartprodusent, til skoler med behov for kart.
- Jeg mener at Orienteringsforbundet har mest igjen for å ha oppdaterte skolekart der det er aktive orienteringsklubber, supplerer den prosjektansvarlige for egen regning, før han samler trådene og oppsummerer.
- I 2011 legger vi (NOF) ikke opp til utdeling av midler til skolekart, som i de forgående årene. Men gjør en undersøkelse av behovet, før vi tar ny sats igjen i 2012. Orienteringsforbundet har ikke kapasitet til å lage skolekart selv, men vi kan være med å skape et påtrykk i forhold til dette arbeidet, avslutter Gytri som skal være den største pådriveren for nettopp det.
Suksesshistorien i Bodø kan du lese om: her