De første skolekartene i Bodø kommune ble laget tidlig på 1970-tallet. Dette arbeidet holdt de på med det i noen år, før det ble lagt litt på is.
Arbeidet ble imidlertid tatt opp igjen da Norges Orienteringsforbund kom på banen med skolesprinten/Gildesprinten.
- Da fikk vi tanken om en mer planmessig tilnærming til skolekartverket som et kommunalt ansvar. I tillegg ble vi mer bevisst i forhold til arbeidsmål i skolens læreplaner om opplæring i ”kart og kompass”, forteller kartansansvarlig i Bodø & OI Carl B. Bjørseth.
- Ved en tilfeldighet ble vi i 2006 kjent med at Bodø kommune arbeidet med et oppgraderingsprosjekt for skolegårdene under tittelen ”Skolens uteareal – en ny læringsarena”. Her var ikke skolekart nevnt i det hele tatt i forprosjektrapporten.
Her så Orienteringsgruppen sin mulighet.
- Vi tok kontakt med kommunen og gjorde dem kjent med læringsmålene i forhold til “kart og kompass”. De så poenget med en gang. Det var som å trekke ned buksa på dem, billedlig gjør Bjørseth med et smil.
Og det er grunn til å smile over denne suksesshistorien.
- Det var godt budsjett på prosjektet, og etter et vellykket møte med oppvekstavdelingen ble skolekartverk en del av oppgraderingsprosjektet, “Skolens uteareal – en ny læringsarena”. Samtidig fikk vi en kobling mellom lokal kompetanse på kartframstilling (Berg Geomatics) og kommunen. Lagene stilte også sine kartverk vederlagsfritt til disposisjon for prosjektet.
Som en gammel traver i kommunen fant Bjørseth fram i de kommunale korridorene og etter hvert åpnet dørene seg.
- I og med at jeg er kartansvarlig i klubben må jeg følge litt med, ofte må jeg også være litt “vaktbikkje” overfor kommunen, sier han selv.
Han, og de andre i Orienteringsgruppen i Bodø & OI, har gjort en god jobb.
- Her i Bodø kommune er det 24 skoler, med 6 000 elever, og per i dag har 20 av disse skolene egne skolekart. Det vil si at 95 prosent av elevene i Bodøskolen har tilgang på kart over egen skole og dens nærområde. Likevel regner vi oss bare for å være 80 prosent ferdig med arbeidet, for vi mangler en del på “lay out” og lignende, sier Bjørseth og avslører at han er en perfeksjonist, han imidlertid kjapt til:
- Men vi regner med å bli ferdig i løpet av året.
Vel så viktig er det at de har fått på plass gode rutiner for samarbeidet med kommunen i årene fremover.
- Målet vårt er å sikre vedlikeholdet slik at kvaliteten på kartverket opprettholdes over tid, samtidig er det også viktig at skolekart inngår i ”romprogrammet” ved bygging av nye skoler.
Med en slik “merittliste”, eller CV om man vil, hva angår skolekartverk er det lov å komme med noen velmenende råd til andre o-klubber og kartansvarlige.
- Det bør egentlig være nok med en henvisning til skolens læreplaner i forhold til å sikre at den enkelte skole får sitt eget skolekart. I tillegg er helseargumentet og sikkerhet ved ferdsel i skog og mark gode og enkelt forståelige grunner for de arbeidsmål som er satt i skolens læreplaner. Et annet argument som bør trekkes fram er den nytten folk vil ha av god kartforståelse når de inviteres til medvirkning i samfunnsplanleggingen, enten det gjelder å lese reguleringsplaner eller arbeidstegninger, sier Bjørseth, før han avslutter med glimt i øyet:
- Jeg lurer på hvordan Bodø hadde sett ut om politikerne faktisk hadde forstått de utbyggings- og reguleringsplanene de vedtar.