Under IOF kongressen som ble avholdt i forbindelse med VM i sveitsiske Lausanne i juli, ble Brian Porteous fra Storbritannia valgt til ny president i IOF.
Ved hjelp av noen sentrale spørsmål omkring veien å gå for orienteringsidretten ønsker vi å gi dere et bilde av hva den nye presidenten står for, og hva han vil arbeide for de nærmeste årene.
Hva ser du som den viktigste utfordringen for orienteringsidretten i dag og de kommende årene? Olympiske leker? TV? Hva tror du er den riktige veien å gå for idretten vår?
Disse to tingene henger sammen. Vi må gjøre idretten vår synlig over hele verden, og slik jeg ser det kan det gjøres på to måter. Først må vi øke antallet nasjoner med god orienteringsaktivitet, og derigjennom også øke antallet medlemsland i IOF.
Nummer to handler om TV-dekning, og da mener jeg kvalitetssendinger som når publikum langt utover Norden og Skandinavia, hvor orienteringsidretten allerede er godt utbredt og gjenkjennelig.
For at orientering skal kunne aspirere til å bli en olympisk idrett må vi først av alt bli kjent og synlig i hele verden. Per i dag er vi for bortgjemt.
Synlighet er selvfølgelig viktig, og da er det viktig å være på TV. Hvordan vil du jobbe for å få til gode TV-produksjoner fra orientering?
Dette er et viktig spørsmål. Vi har hatt en arbeidsgruppe de siste månedene som har sett på hvordan en skal bygge opp gode TV-produksjoner i orientering. I denne arbeidsgruppen har de største og viktigste nasjonale forbund vært representert (inkludert Norge). IOF Council har bestemt at dette arbeidet skal formaliseres i fortsettelsen.
Slik det ser ut nå har vi imidlertid noe tid på oss, for vi vet at Finland er i god rute i forhold til VM neste år. Men med tanke på de to VM som kommer deretter, i Italia i 2014 og Storbritannia i 2015, må vi få ting på plass.
Jeg ser for meg en modell hvor vi, IOF, (kanskje i samarbeid med noen av de største og viktigste nasjonale forbundene) tar ansvar for TV-dekningen i VM og verdenscup. Da løfter vi denne utfordringen av skuldrene til de lokale arrangørene. Vi har ekspertisen til å produsere god TV fra orientering, men for å få realisert dette trenger vi penger.
En bredere kringkastingsplattform, som tiltrekker sponsorer, kan gi oss nødvendige økonomiske midler.
Dette er utfordringene vi står overfor, men jeg er optimistisk. Vi trenger, i denne rekkefølgen;
- TV-strategi
- kvalitetsmanual for TV-produksjon
- kontroll på TV-dekningen for våre hovedarrangement
- bredere plattform for kringkasting
- en internasjonal sponsor
Er synlighet, eller TV-dekning, så viktig at vi må endre våre tradisjonelle distanser. Må vi for eksempel ha fellesstart på langdistansen?
Mange idretter har gjort endringer for å passe inn i et TV- og også OL-format, derfor må vi være fleksible. IOF kongressen har gitt oss retningslinjer for hvordan VM-programmet skal se ut. Den beslutningen må vi respektere, og jobbe for å implementere.
Slik jeg ser det vil VM-programmet som blir innført fra og med 2014, med miksstafett og kvalifisering bare på sprint, gi et godt og balansert produkt i forhold til å bygge relasjoner inn mot TV. Men det vil være naivt og lite veloverveid å søke en ny stor samarbeidspartner innenfor TV-mediet uten å være innstilt på at det kan bli nødvendig med flere endringer i fremtiden.
Hva synes du var best med årets VM? (Du kan velge alt fra en konkurranse, eller løype som var god, til en stor prestasjon. Kanskje det var at Edgars Bertuks vant to medaljer?)
Selv med såpass frie tøyler tror jeg likevel ikke at jeg kan velge min prestasjon i IOF/media/VIP-løpet under VM-uken;-) Til tross for at det er mitt beste o-løp siden jeg brakk ankelen når jeg løp for IOF Council sitt lag på Jukola i 2010.
Fra spøk til alvor; sprintfinalen står for meg som det største. Grunnen til det er at vi da tok orienteringen til hjertet av den olympiske bevegelse i Lausanne, og samtidig fikk vi vist oss frem for nøkkelpersonene i IOC.
De sveitsiske arrangørene gjorde en fantastisk jobb, og IOC kan ikke unngå å ha lagt merke til det.
Hvis jeg får lov til å legge til et punkt nummer to, må det være antallet nasjoner som kvalifiserte seg til finaler under VM. Gledelig mange, noe som forteller oss at våre regionale utviklingstiltak virker. Det er samtidig en indikasjon på at vi er i ferd med å bli en global idrett.
Fra elite til bredde; hvordan skal vi ta for oss utfordringen med at det blir stadig færre o-løpere? Hva skal vi gjøre for å få ungdom til å begynne med orientering?
Dette er et annet vitalt spørsmål, som vi sliter med å finne et fasitsvar på. Selv veletablerte orienteringsland som Norge har utfordringer på dette området.
Det er tøff konkurransen om ungdommens oppmerksomhet i dag, og det er vanskelig å nå frem med vårt budskap blant xBox, Play Station og andre elektroniske leketøy som er allemannseie nå til dags.
Jeg kan ikke si at jeg har svaret på hvordan vi skal kommunisere for å bli hørt. Men med bakgrunn i den erfaringen jeg har fra det utviklingsarbeidet jeg har gjort i andre idretter tidligere er det noen nøkkelpunkt som må prioriteres.
Først må vi få på plass konkrete program i skolene, samtidig som vi må se til at idretten vår er attraktiv og tilgjengelig for ungdom.
Og sist men ikke minst må vi bli mye flinkere til å dele med hverandre av kunnskapen om hva som fungerer i forhold til å rekruttere nye til idretten vår. De som lykkes med å finne en suksessformel må delen den med resten av verden, på den måten kan det bli mye orienteringsmoro for mange flere rundt om i verden.